I disse dager har hele verden coronaviruset, COVID-19, på agendaen. Tidligere var det flyktningkrisen og klimaendringer som sto i sentrum for vår oppmerksomhet. Hvordan kunne hver enkelt bidra for å påvirke utviklingen og sørge for at flyktninger som trengte det, fikk nødvendig omsorg.

“Hvis vi bare ville være lykkelige, ville det ikke være vanskelig å finne lykken. Men vi vil være lykkeligere enn andre.”Charles de MONTESQUIEU

Vi må for all del huske på at minst halvparten av flyktningene er barn, det vil si at de er under 18 år. Det er viktig å legge alt til side for å gjøre noe for disse barna. Vi kan i hvert fall ikke legge skyld på barna for hendelser i hjemlandet, familien eller nasjonalitet. Så å si hvert eneste barn som vi ikke når frem til i dag, vil falle i hendene på en overgriper, eller så vil barnet bli formet av dramatisk oppvekst på en slik måte at det senere kanskje vil skape problemer for det samfunnet vi lever i.

Hendelsene som finner sted viser at det er vanskelig å identifisere gjerningsmennene for seksuelle overgrepssaker som dette eller den type person. Denne gruppen består av mennesker fra alle samfunnslag, fra offentlige tjenestemenn til medlemmer av rettsvesenet til religiøse tjenestemenn til foreldre til arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi bør ikke bli lurt av de hendelsene vi hører fra media. Utseendet på disse tilfellene på media og før juridiske myndigheter varierer i henhold til omfanget av gjerningsmannens innflytelse og finansielle makt.